Dette hovedelementet bryter gjennom en tynn metallkledd takflate, noe som understreker dets letthet ettersom det støttes av slanke søyler og flettverk av stålbjelker. Høye glassvegger med delikate rammer omslutter salen og publikumsområdene og gir dem en vidstrakt utsikt over fjorden, elven og byen. I det stigende landskapet mot vest, delvis underjordisk, er tre kinoer innpasset, av støpt betong, med et kunstgalleri ovenfor som åpner seg mot byen. Utførelsen kjennetegnes av industriell enkelhet. Takflaten er av lette taklementer med deres standardiserte kledning av bølgeblikk. Detaljarbeidet med støttekonstruksjonene i stål er standardisert. Kaiens betongflate er beholdt og ført rett inn i foajeområdene som polert betong. Bygningen er ment å være holdbar, åpen og stimulerende for utøvere, enten de er amatører eller profesjonelle.

The bed ward covers two floors. The section of the building facing Kirkegaten is sheltered − the emergency unit is on the ground floor, with the longer-term unit on the floor above. A joint entrance for day-patients and visitors is on Bakkegata and on Kirkegata there is a service entrance for long-term patients, which also opens to the reception of a restricted unit.  The ward office is centrally located on both floors to facilitate corridor supervision. All the rooms accessed by patients (patient apartments, kitchen, dining room and TV/dayroom) face the courtyard. Personnel and treatment facilities face Kirkegatan as does a large activity room for patients on the second floor. Connecting to the service entrance are the garage, hobby room/storeroom, a workshop and an outdoor “tinkering” space. Efforts have been made to prevent an “institutional” atmosphere through use of materials, colours, light and space. Key to this is the utilisation of an open floor plan – physically, visually and evocatively.  The offices and common rooms and most of the treatment rooms have thus been adorned with glass walls facing the corridor. Interior venetian blinds can provide privacy when it is needed in these rooms.

Mot hovedinngangen, Nyland Allé, tilbyr kvartalet en sjenerøs åpenhet til det terrasserte interiøret. En nøktern tilnærming ble bevisst uttrykt her pga de planlagte spektakulære kulturbygningene ved Bjørvika. I kontrast til bygningens strenge, urbane eksteriør, er interiøret utformet rundt et rikt, monumentalt, konisk sentralt rom, som forbinder kontorflater med gallerier og gangbroer. Den sørvendte, frittstående bygningskroppen blir fremhevet som en paviljongbygning løftet på høye søyler, slik at gårdsplassen kan luftes ut på toppen og bunnen mot Nyland Allé. Metall, glass og varm travertin utgjør en vennlig hilsen til den gamle Oslo Sentralstasjonen og nabobygningene mot vest.