Utfordringen i denne typen bydelsutvikling er alltid et spørsmål om å få dimensjonene på offentlige rom riktig i forhold til mengden mennesker som inviteres inn i det. Overdimensjonerte og golde flater, kaier og brygger som er for brede i denne sammenhengen, er velkjente problemer. Utformingen av store bygninger er arkitektonisk krevende på eksponert eiendom, vendt mot sjøen, uten terreng til å støtte dem. Naturligvis må bygninger være relativt betydelige på strandeiendommer for å rettferdiggjøre kapitalutgifter. Kostnadene ved en grunnmur må fordeles på et minimum antall etasjer.

Dette problemet forsterkes av at moderne beboere ønsker å parkere bilene sine nær en heis og forventer at heisen skal være nær deres bosted. Garasjen krever en ekstra etasje for seg selv og, lukket og utilgjengelig som den må være, kompliserer dette bevarelsen av et hyggelig miljø langs kaien. En annen utfordring for byggeren er det nøye detaljarbeidet som anses nødvendig for en skulpturelt utformet, estetisk tiltalende bygning. Utviklingen av en strandeiendom krever spesielle karakteristikker. Arkitekten vet at kontekstuelt vil bygningen ofte være omgitt av fartøyer i ulike størrelser, og en relevant stil må ha en viss maritim tilknytning. Dette er ikke en båt som bygges, men det er en bygning ved vannet. Man søker en endring i tempoet der utviklingen når strandlinjen og kravler opp på land.