The largest newspaper in Northern Norway – Nordlys – published a feature article on how NIELSTORP+ has contributed to revitalizing downtown Tromsø The headline reads:
De har endret Tromsø sentrum. Nå drømmer arkitektene om et «hull» gjennom Nerstranda.

Utdrag fra reportasjen:

Arkitekt Tord Kvien ønsker at innbyggerne i Tromsø og besøkende skal få bedre tilgang til havet fra Storgata.

Sivilarkitekt Tord Kvien kommer fra Nordkjosbotn i Balsfjord og er i dag en av tre partnere i NielsTorp+arkitekter i Oslo. Men han elsker å jobbe med store prosjekter i Tromsø.

I dag er han arkitektkontorets prosjektleder for utviklingen av Rødbankkvartalet. Tidligere har han vært prosjektleder for Rådhuskvartalet og Tromsø bibliotek. Han har også jobbet med The Edge-prosjektet.

Arkitektkontoret har også Pellerin-bygget, deres nye prosjekt Storgata 25 og har tidligere endret fasaden på Strandgata 41.

– Er Tromsø stygg eller pen?

– Haha. Begge deler. Tromsø er stygg og pen, ler Tord Kvien i Niels Torp + arkitekter.

Dette stygge og pene, som gjør byen sjarmerende – men som også innbefatter noen skampletter som Kvien med fordel mener en kan gjøre noe med. Ett av dem er at vi har stengt flere av de opprinnelige passasjene ned mot havet. Stengt de med en vegg av bygg – både i sentrum og utenfor.
– Vi privatiserer det fineste vi har

Boligblokkene ved bydelen Strandkanten gir for eksempel ikke arkitekten mye for. Det er ikke selve blokkene han angriper, men at de til sammen skaper en mur mot havet.

– På den måten privatiserer vi det fineste vi har, havet, sier Kvien.

Han oppfatter Storgata som den peneste gata i byen – men også den burde med fordel fått tilbake noe av det gamle havblikket. Dessverre har flere av forbindelsesgatene fra Storgata blitt bygget igjen. Tord Kvien og arkitektkontoret mener at en bør forsøke å få åpne opp disse igjen, og også etablere nye gjennomslag ned til havet.
«Hull» gjennom Nerstranda

I så måte er det at Kvien synes det er på sin plass at Nerstranda Senter får en åpning mot havet.

– Er det virkelig mulig å bare lage et «hull» tvers gjennom Nerstranda?

– Klart det er, om 30 år må det bygges uansett rehabiliteres, sier han.

Et annet «hull» ut mot havet som Torp ønsker seg er en åpning gjennom bygget i Skippergata 7 som står som en vegg som dekker vannet. Historisk har det her vært en åpning her mot fjorden.
– Storgata – en vakker ryggrad

Arkitektkontoret er glad i Storgata i Tromsø. Arkitektguruen Niels Torp står bak mange store byutviklingsprosjekt som Aker Brygge og Tjuvholmen. Han mener Storgata i Tromsø er like vakker og en like viktig «ryggrad» for byen som Storgata på Lillehammer.

Han har også tanker om at dagens småhusmiljø i Storgata fremstår som intakt i hovedsak, og at de få større bygningene som ligger inntil gata ikke har forringet preget. Gata er lys og åpen, og forbinder viktige plasser og institusjoner i sentrum. Storgata kan, i hans mening – med en enkel oppgradering løftes opp til å bli en attraktiv promenadegate.

– Storgata må sees i sammenheng med gatene rundt, især sjøen og kaiene. Det er svært attraktivt å ha en oppgradert Storgata-paradegate som har direkte blikk og ganglinjer ned til sjøen, mener også Torp.
Rødbankkvartalet åpner.

Kvien sier vi lever i en brytningstid. Det handler ikke bare om å sette opp bygg, men om å skreddersy løsninger, bruke trappinger i byggene, slik at folk får tilgang til lys, luft og sjø selv om en bygger høyt, nytt og stort.

– Det handler om å gi opplevelser, stemninger, karakter – det som gjør at en elsker en by, sier han.

I Rødbankkvartalet vil det komme nye gjennomgangs-linjer mellom Storgata – bortgjemte Adolf Thomsens gate og Fredrik Langesgate – Kirkeparken.

– Rødbankvartalet blir et godt eksempel på hvordan en åpne opp nye passasjer og gjennomganger i sentrum. Dette grepet endrer bortgjemte, mørke gater og plassrom om til åpne og innbydende nye steder, og blir en bra oppgradering for å gi liv i den gamle historiske Tromsø-bykjernen, mener arkitektkontoret.
Sier nei til glass over gata

Kvien sier at i iveren etter å skape nytt, bør en passe på å ikke kaste ut ungen med badevannet. Med Tromsø som en turistdestinasjon er det viktig at Storgatas karakter forsterkes og løftes frem med de beste av de kvaliteter den allerede har. Det er viktig å tenke seg godt om med å introdusere ny arkitektur som har bare har en «stedløs internasjonal stil», fordi det er arkitektur som man uansett opplever alle andre steder. Å ha respekt og fremheve det som er bra med stedet, historien og landskapet er viktig.

– Tromsø er unik med tanke på dynamikken mellom bysentrum og det store ishavet i intimitet med hverandre skaper. Dette bør Tromsø utnytte, sier Kvien, mens regnet strømmer ned over han.

– Du, med tanke på juniværet: Hvorfor er det slik at i andre byer med langt bedre vær, så er det flere utearealer i le, enn i nedbørsrike og kalde Tromsø? Er det ikke mulig å få til her? Bør vi bygge glasstak over gatene?

– Det fungerer sjeldent med glasstak over gatene. Men det er likevel mulig å bygge utearealer med le. I italienske byer har en skapt byrom som gir le for sola. En kan også skape byrom som gir le for regn og snø. Og en kan bruke for eksempel markiser og skyvbare glassvegger, sier han.

Det er bare at ingen har begynt med det. Ennå.